NMEA 2000 PGN – Forstå meldinger og datakommunikasjon i marine nettverk

En komplett guide til NMEA 2000 PGN: typer meldinger, struktur og hvordan du tolker data med riktig verktøy.

NMEA 2000-data sendes som meldinger, kalt PGN (Parameter Group Number). Et PGN er en unik numerisk identifikator som kategoriserer og definerer spesifikke datagrupper innen NMEA 2000-protokollen. Tenk på PGN som en kode som gjør at enheter i nettverket kan gjenkjenne og tolke informasjon effektivt.

Typer av PGN i NMEA 2000

Det finnes tre hovedtyper av PGN:

1. Obligatorisk (Mandatory)

Disse PGN-ene er definert av NMEA 2000-standarden og må støttes av alle enheter.

Eksempel på obligatoriske PGN

2. Vanlig / Data (Common)

Inneholder standarddata fra instrumenter som dybde, posisjon og temperatur.

Eksempel på vanlige PGN

3. Egen (Proprietary)

Disse PGN-ene brukes for data utenfor den godkjente NMEA-spesifikasjonen, f.eks. firmware-oppdateringer eller Manufacturer-unike funksjoner. De har lavest prioritet i nettverket.

Eksempel på egen PGN

Teknisk struktur for NMEA 2000-meldinger

CAN-basert seriell data bruker et 29-biters identifikasjonsfelt og opptil 8 databyte. Rammen inneholder start- og sluttbiter, kontrollfelt, et 15-biters CRC-felt for feildeteksjon og bekreftelsesbiter.

Hvorfor er dette viktig?

Å forstå PGN-format er avgjørende for installatører og båteiere ved feilsøking og systemdesign. Rå binærdata er vanskelig å tolke, derfor trengs verktøy som dekoder PGN-innhold.

Eksempel: Actisense NMEA Reader

Med NMEA Reader kan du se PGN-innhold i et lesbart format (ekskludert proprietære meldinger). Dette gjør feilsøking enklere – du kan kontrollere om en GPS sender data og hvilken type data som overføres.

Konklusjon

PGN er kjernen i NMEA 2000-kommunikasjon. Ved å forstå PGN-strukturen og bruke riktig verktøy kan du optimalisere nettverket ditt, feilsøke effektivt og sikre korrekt datakommunikasjon om bord.